Transportsektoren står for ca 37% av det totale klimagassutslippet i Norge. Av dette bidrar veitransporten mest, med nesten 2/3, og er også det segmentet som har hatt størst økning av utslipp de siste årene. Det totale, årlige forbruket av drivstoff tilsvarer ca 57 TWh (i 2006). Hoveddelen av dette er fossilt drivstoff, og forbrenningsteknologi dominerer. En elektrisk motor er langt mer energieffektiv, noe som muliggjør store utslippsreduksjoner og et redusert energiforbruk. I kjøretøy kan elektromotoren benyttes i kombinasjon med en forbrenningsmotor (såkalt hybridisering), for å sikre størst mulig fleksibilitet med hensyn til drivstoff og rekkevidde. Også biodrivstoff vil bli viktig for transportsektoren.

Hybridbiler, elektriske biler og hydrogenbiler
Elektriske biler (små personbiler) er også kommersielt tilgjengelige i dag, og er konkurransedyktige for enkelte anvendelser. Pr. januar 2010 er det registrert 2700 el-biler i Norge (av 2 mill. personbiler totalt), og andelen internasjonalt antas å ligge på omtrent samme nivå. Typiske kjørelengder for dagens el-biler ligger i området 100-150 km før batteriet må lades.

Hybridbiler (personbiler) finnes kommersielt tilgjengelig i dag. En hybridbil har både en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som er koblet til et batteri. Grunnen til at en benytter to motorer er at forbrenningsmotoren har en svært lav effektivitet ved lav belastning; for bykjøring vil energieffektiviteten ligge rundt 10-12% for konvensjonelle bensin- og dieselmotorer, mens effektiviteten av elektriske motorer er praktisk talt uavhengig av belastningen. Den elektriske motoren benyttes ved lave kjørehastigheter og ved akserelasjon. Forbrenningsmotoren vil da kjøre på et mindre variabelt turtall og effektiviteten øker. En såkalt plugg-inn hybridbil, har et større batteri enn vanlige hybridbiler, og er bygget for å kunne kjøre på kun elektrisitet i en lengde på 50-100 km. Når batteriet er tomt vil en forbrenningsmotor generere strøm til batterien. Man unngår dermed det største problemet med rene el-biler som er kort kjørelengde.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen prøvekjører Shell-Eco - en hydrogenbil utviklet på NTNU. Foto: NTNU/SINTEF, Thor Nielsen.

Brenselcelleteknolgien har samme virkemåte som et batteri, men utnytter energien fra tilført hydrogen. På denne måten øker energitettheten betydelig sammenlignet med et batteri, og typiske kjørelengder for en brenselcelledreven bil er 300-400 km. Hydrogen kan produseres fra fornybare energikilder, og representerer et nullutslippsalternativ. Teknologi for produksjon av hydrogen finnes på markedet, da hydrogen benyttes i flere industrielle prosesser. Høye virkningsgrader kan oppnås med brenselcelledrevne kjøretøyer, men teknologien er umoden og langt fra kommersielt tilgjengelig.

Mer informasjon
Shell Eco-Marathon; bilen FuelFighter fra NTNU
Transnova

Kontakt
Forskningsleder Ann Mari Svensson, SINTEF Materialer og Kjemi
Forskningsleder Steffen Møller-Holst, SINTEF Materialer og Kjemi
Forskningsleder Per Finden, IFE
Seniorforsker, Preben Vie, IFE