SFFE - alt om eiendom og boligkjøp

Eier du bolig eller ønsker å kjøpe?

Les våre guider nå!

Boliglån

Når du skal kjøpe bolig, må du sannsynligvis ha boliglån og stille 15% egenkapital.

Boliglån

Kjøpe bolig

Vi ser deg alt du trenger å passe på når du skal kjøpe bolig - tenk for eksempel på hva et godt nabolag har å si!

Kjøpe bolig

Selge bolig

Hvis du skal selge bolig, er det flere ting å tenke på. Når skal du selge? Og bør du for eksempel pusse opp noe først?

Selge bolig

SFFE

Her på Senter for finans og eiendom (SFFE) skal vi forsøke å gi alle besøkende god informasjon om viktige temaer som er relatert til kjøp og salg av boliger. Vi kommer til å se nærmere på boliglån, verdivurderinger og hva som er viktig å tenke på om du er på jakt etter drømmeboligen, eller du skal selge den du bor i allerede nå. Vi skal også gi litt generell informasjon om eiendomsmarkedet i Norge.

Tall og fakta

Bolig i Norge
En typisk beliggenhet før i tiden.

I dag finnes det rundt fire millioner bygninger i Norge, hvor andelen boliger er beregnet til å ligge på rundt 2 500 000. Det tallet kan variere noe ut ifra ulike undersøkelser, og en komplett boligtelling blir normalt kun gjort hvert tiår. Men av alle boligene som finnes vil cirka halvparten være frittliggende eneboliger, mens 21 prosent vil være rekkehus og hus med flere leiligheter, mens 22 prosent vil bestå av blokker og større leiegårder.

Det har vært en eksplosiv vekst antallet boliger siden 1950-tallet, noe som har resultert i en firedobling i boligmassen de siste seks tiår. Det er heller ikke bare mengden boliger som har økt, men det har også størrelsen på boarealet. En gjennomsnittlig bolig i dag har for eksempel 4,1 rom, mens det i 1980 var gjennomsnittlig 3,6 rom. Etterhvert som storfamilien som bor sammen i et hus også har blitt mer uvanlig, og unge flytter ut tidligere, har også antall mennesker per rom gått ned. I dag er det 0,60 personer per rom, mens det i 1930 var 1,10.

Med 2,5 millioner husstander skulle man kanskje tro at det var enklere å komme inn på boligmarkedet for unge enn det som skrives om i media. Men med en verdiøkning som vi har sett, som vi kommer tilbake til, og at bankene har strammet kraftig inn med sin 15% egenkapital, er det ofte vrient for ungdommer å kjøpe i stedet for å leie. I denne artikkelen fra E24.no ser man nærmere på alternativer man har som ung og vil låne penger til bolig. Spesielt anbefalt er det å bruke Startlån fra Husbanken og låneportalen Norsk Kreditt lister også opp flere lånemuligheter på sine nettsider. Andre alternativer:

  • Foreldrelån
  • Forskudd på arv
  • Kausjonist

Klarer du å stille 15% egenkapital til boligen, vil du dessuten få svært gode vilkår på boliglånet ditt som ung. De fleste norske banker har egne lån tilpasset unge, som er svært gunstige i forhold til lånetilbudene etablerte, eldre mennesker får.

I vårt naboland Sverige er utviklingen ganske lik, men med noe enklere vilkår for de unge å komme inn på boligmarkedet. Her finnes det dessuten flere norske instutisjoner som arbeider som utlånere. Les for eksempel omtalen av Bank Norwegian i Sverige.

Historisk utvikling

Det å sitte på eiendom i form av egen bolig har vært en lønnsom ting i Norge i lang tid. Ser man på den historiske prisutviklingen som har vært, ser man at den har steget jevnt og trutt så langt bak de statistiske dataene rekker. Ser man på noen av de føste tallene man har fra 1819 lå kvadratmeterprisen på 40 kroner. Ved å hoppe frem til dagens marked ligger den på over 31 352 kroner. På tross av at det ikke er tatt hensyn til inflasjon på 1819 prisen, er det fortsatt en formidabel økning. Ser man bare på perioden fra 1819 og hundre år frem i tid til 1918, så økte kvadratmeterprisen til 300 kroner. Noe som i løpet av den perioden altså er er 7,5 ganger høyere. Igjen finnes det ikke korrekte inflasjonstall så langt tilbake i tid, så det er vanskelig å si hva den reelle prisstigningen var på, men det viser uansett igjen hvor raskt prisene har steget.

Beveger vi oss inn i moderne tid og ser på perioden fra 1970 frem til i dag har ikke prisutviklingen slakket av. Kvadratmeterprisen i 1970 lå på 1108 kroner, noe som er 30 244 kroner mindre enn den gjennomsnittlige prisen i dag.

Det største boligkrakket, hvor prisene stupte, skjedde i perioden fra 1987 til 1992. Da sank prisene med hele 30 prosent, og justert for inflasjon var det nesten en halvering av boligprisene på en periode på knappe fem år.